(Montel) Energimyndigheten og Statnett planlegger å kutte lagergebyret for elsertifikater fra 0,07 til 0,04 kroner/MWh i kvartalet, noe som vil redusere markedsaktørenes kostnader ved å lagre et stadig større overskudd av sertifikater.
Den kraftige veksten i utbyggingen av vindkraft gjør at det forventes et massivt og bratt stigende overskudd av elsertifikater i det norsk-svenske markedet utover i 2020, etter at markedet var i omtrent balanse nå i januar.
Overskuddet kan bikke over 12 millioner sertifikater ved utgangen av året, før det stiger videre til over 40 millioner sertifikater ved utgangen av 2021 og nærmer seg 60 millioner i andre halvår 2022, sa Storm Geo-analytiker Sigbjørn Seland på Elsertifikat- og GO-konferansen på Gardermoen i forrige uke.
Det er en kjent sak i markedet at elsertoverskuddet gjør sertifikatene mer eller mindre verdiløse. Kontrakten for elsertifikater i 2022 handles nå til 10,50 SEK/MWh hos megleren SKM, ned fra 22 SEK/MWh i starten av november.
Mindre kjent er det at produsentene også vil rammes av stadig stigende lagerkostnader, da det koster 0,07 SEK/MWh i kvartalet å ha sertifikatene på lager i det svenske elsertifikatregistert Cesar. Det norske elsertifikatregisteret Necs har samme kostnader som det svenske registeret.
Millioner av kroner i lagerkostnad
Et overskudd på 100 millioner sertifikater ville utløst en samlet gebyrkostnad på 28 millioner kroner i året for elsertifikatprodusentene.
For å tilpasse inntektene til registrene til de faktiske kostnadene tar myndighetene nå grep. Energimyndigheten i Sverige har nylig bedt om lov fra regjeringen om å senke lagringsavgiften per kvartal til 0,04 SEK/MWh fra 1. januar 2021, skriver Roger Östberg i Energimyndigheten i en epost til Montel.
Statnett opplyser til Montel at prisene i Necs vil følge de svenske gebyrene, slik at det blir lik kostnad å ha elsertifikater på konto i Norge som i Sverige. Men for inneværende år ligger det ikke an til noen endringer, slik at prisen for utstedelse av elsertifikat er på 0,5 NOK/MWh, og kontoholdergebyret er på 0,7 kroner per sertifikat i kvartalet.
I og med at målet for elsertifikatmarkedet på 46,4 TWh for lengst er nådd, og det foreløpig ligger an til at nye svenske anlegg kan kvalifisere seg for elsertifikater helt frem til 2030, kan overskuddet av elsertifikater bli enormt, noe som vil gi svært høye lagerkostnader.
Aktørene som har mottatt elsertifikater har heller ikke muligheten til å annullere elsertifikatene på egen hånd, blant annet for å unngå manipulering av markedsbalansen. De eneste sertifikatene som skal annulleres er de som skal dekke den faktiske etterspørselen, opplyser Östberg.
Heller ikke myndighetene har mulighet til å gripe inn i markedet med en ekstraordinær annullering av sertifikater.
Kan begjære stans i tildelingen
Men en måte å unngå at overskuddet blir gigantisk, og lagerkostnadene blir svært store, er at produsenter som er med i elsertifikatmarkedet takker nei til flere sertifikater.
– Da støtte fra elsertifikater er frivillig, kan en elprodusent som har valgt å søke om elsertifikater også begjære å avslutte tildeling av elsertifikater, skriver Östberg.
Han viser til at det historisk har vært noen mikroanlegg som har begjært stans i tildelingen av sertifikater av ulike administrative grunner.
– Men ingen store anlegg har begjært dette, skriver Östberg, som også peker på at nye anlegg ikke trenger å søke om å få tildelt elsertifikater, siden støtteordningen er frivillig. Dette har likevel ennå ikke skjedd.
– Vi kjenner ikke til noen større nye kraftverk som ikke planlegger å søke om elsertifikater, skriver Östberg.
NVE opplyser at direktoratet har godkjent fem nye anlegg for å motta elsertifikater nå i januar, og i tillegg har ytterligere 20 anlegg til behandling.
Reporting by:
Gert Ove Mollestad
gert@montelnews.com
13:55, Thursday, 30 January 2020