(Montel) Det kraftige fallet i elsertmarkedet tirsdag morgen tyder på at vindkraftutbyggingen på Fosen ikke er en del av den mest kostnadsoptimale løsningen for å nå det svensk-norske elsertmålet på 28,4 TWh, ifølge Nena.
– Det virker åpenbart at fallet i elsertprisen skyldes beslutningen om å bygge ut Fosen. Det er også rimelig at prisen faller cirka 6 SEK på denne beslutningen, det er i tråd med våre analyser. Priseffekten av Fosen ble altså tatt ut umiddelbart i markedet, sier Nena-analytiker Joachim Jernæs til Montel.
Mars 17-kontrakten falt seks kroner til 140 SEK/MWh hos SKM kort tid etter at Statkraft annonserte at selskapet med partnere skal bygge ut 1.000 MW vindkraft på Fosen og i Snillfjord. Vindparkene vil årlig produsere rundt 3,4 TWh.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen sa tirsdag morgen til Montel at de nå kan gå for prosjektet fordi de har fått økt produksjonen og kuttet kostnader. Likevel opererer Statkraft med det samme investeringsanslaget på rundt 11 milliarder kroner som de gjorde i juni da vindparken ble skrinlagt.
– At markedet faller såpass kraftig, kan også tolkes dithen at markedet anser Fosen-prosjektet til ikke å være en del av den kostnadsoptimale løsningen for å nå elsertmålet om 28,4 TWh ny fornybar kraft. Vi har i lang tid hatt den oppfatningen at Fosen ikke er en del av den kostnadsoptimale løsningen, sier Jærnes.
Da Statkraft skrinla Fosen-prosjektet 3. juni i fjor lå den samlede elsert- og kraftprisen i 2020 på 47,34 EUR/MWh, mens den samlede prisen i dag ligger på 34,93 EUR/MWh, altså et fall på hele 26 prosent.
– Naturlig med prisfall
Analytiker Marius Holm Rennesund i Thema peker også på at Statkraft opererer med samme anslag for investeringskostnaden nå som de gjorde da de skrinla prosjektet i fjor.
– Samtidig ser det ut til at de har økt produksjonsestimatene fra 3,25 TWh til 3,4 TWh, noe som hjelper på lønnsomheten. Prisene på både kraft og elsertifikater har falt en del i det siste og det trekker jo i motsatt retning, men prisfallet på de nærmeste årene betyr ikke nødvendigvis at de langsiktige prisforventningen til Statkraft har endret seg drastisk. I tillegg har de fått med seg andre aktører som betyr lavere eksponering, sier Rennesund.
Rennesund viser også til at det ikke er mye volum igjen som skal investeres før målet på 28,4 TWh i det felles svensk-norske elsertmarkedet er nådd. Dette målet tar for seg hvor mye ny fornybar produksjon som bygges mellom 2012 og 2020 i Norge og Sverige.
– Det blir interessant å se hva andre investorer som har prosjekter på gang tenker. De kan bli skremt av at det er lite volum igjen og at de derfor ikke ønsker å investere. Alternativt kan det hende at det gir økt trygget for andre aktører at Statkraft investerer og virker å ha tro på sertifikatmarkedet. Dersom dette er tilfelle kan andre aktører med gode prosjekter være mer villige til å investere og da gjerne ta beslutningen så fort som mulig, før det kommer enda mer volum inn i markedet, sier Rennesund.
Han mener det er naturlig med en klar prisnedgang i etterkant av investeringsbeslutningen.
– Med et så stort volum inn i elsertmarkedet har jo sannsynligheten for overinvesteringer økt, sier Rennesund.
Gert Ove Mollestad
gert@montel.no
10:12, Tuesday, 23 February 2016