(Montel) Uavhengig av hva Sverige bestemmer seg for om en mulig stoppregel i elsertifikatmarkedet, vil norske anlegg som kommer i drift før utgangen av 2021 få elsertifikater, fastslår OED overfor Montel.
Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet er i ferd med å få nok investeringsbeslutninger slik at 2030-målet på 46,4 TWh ny fornybar produksjon ligger an til å bli nådd 12 år før tiden.
På grunn av risikoen for overutbygging har svenske Energimyndigheten og Norges vassdrags- og energidirektorat fått i oppdrag å utrede en mulig svensk stoppregel for elsertifikatmarkedet. Arbeidet skal være ferdig innen 20. desember i år.
Flere ulike varianter av stoppregelen har blitt luftet, og en modell som ofte blir trukket frem er en volumbasert regel, der markedet lukkes når 46,4 TWh enten har blitt investeringsbesluttet eller har kommet i drift.
Men en slik stoppregel vil bare påvirke prosjekter i Sverige, fordi den norske tidsbestemte regelen ligger fast, og norske myndigheter har ingen intensjoner om å endre på denne.
I Norge vil anlegg som kommer i drift innen utgangen av 2021 kvalifisere for elsertifikater, men bare frem til og med 2035, slik at anlegg som kommer i drift i 2021 får elsertifikater i 14 år.
Montel har spurt Olje- og energidepartementet (OED) om hva som skjer hvis Sverige innfører en stoppregel med en rask sluttdato/eller volumstopp, noe som altså innebærer en stopp for nye prosjekter i Sverige en gang før utgangen av 2021, og om det da vil være aktuelt for Norge å stenge elsertmarkedet for nye prosjekter før utgangen av 2021.
– Det er ikke aktuelt å endre fristen for når produksjonsanlegg i Norge må settes i drift for å kvalifisere for elsertifikater, skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i OED i en epost.
Kan bli overutbygging
Analytikere mener at dette kan innebære at man på et tidspunkt stanser elsertifikatmarkedet for nye prosjekter i Sverige, mens det vil være fritt frem for nye prosjekter på norsk side, og at elsertifikatmarkedet dermed kan bli oversvømt.
– Det eneste som kan påvirke utbyggingen (bortsett fra en stoppregel) er i så fall elsertprisen som enda er 3-4 euro inn på 2020-tallet. Vi mener denne stadig er altfor høy og vi har ligget inne med en likevektspris på elsert ned mot null, skriver Christian Sjødin, sjef i analyseselskapet Storm Geo Nena Analysis i en epost.
Han gjentar standpunktet til analysefirmaet om at det ikke skal bygges flere prosjekter i elsertifikatmarkedet nå, som ikke allerede har tatt investeringsbeslutning eller er under bygging, med elsertifikater som subsidie.
Wattsight-analytiker Odd Gunnar Jakobsen sier også at en omfattende utbygging i Norge kan oversvømme markedet, selv om han tror effekten blir begrenset.
– Jeg tviler sterkt på at Sverige setter en stopp før Norge, men kan jo godt tenkes at de setter en stopp lik Norge og at markedet overutbygges noe, skriver han i en epost.
Jakobsen legger til at han tror det blir vanskelig å skvise inn mye mer utbygging enn det som allerede er i planene nå uten å presse prisene på turbinene opp. Det kan være fort gjort at man havner i en leveranseskvis, noe som kan øke kostnadene for nye prosjekter tilsvarende.
– Det er mulig det blir en liten overutbygging, men vi har jo allerede ett overskudd av sertifikater tett på 100 TWh før 2030, så en liten overutbygning vil kun ha noe å bety prismessig for de siste årene i perioden 2040 til 2045, dersom det ikke gjøres noe med kvotekurvene, skriver Jakobsen.
Den lengste kontrakten i elsertifikatmarkedet, Mars 23-kontrakten, ligger på 30 SEK/MWh, ifølge tall fra SKM.