Nena: Elsertavtalen kan gi prisskvis rundt 2020

(Montel) Den nye elsertavtalen mellom Sverige og Norge kan føre til at det blir en stram balanse i elsertifikatmarkedet rundt 2020, noe som igjen kan gi høye elsertpriser, sier Nena-analytiker Joachim Jernæs.

– Avtalen innebærer at det kan bli «tight» i sertifikatmarkedet frem til 2020. Det kan føre til knapphet på sertifikater og høyere priser i en periode, sier Jernæs til Montel.

Onsdag morgen ble det annonsert at norske og svenske myndigheter er enige i elsertforhandlingene, der resultatet innebærer at det felles markedet forlenges med nye 18 TWh på svensk side for perioden 2020-2030. (se relatert sak)

I etterkant av nyheten har elsertifikatprisene skutt i været. Mars 18-kontrakten er opp 10 kroner til 76 SEK/MWh hos megleren SKM, som er den høyeste prisen på en måned.

– Avtalen er positiv for investorer, og det var interessant å se at de endret på formen på kvotekurven i Sverige, sier Jernæs.

Han sier den største endringen i avtalen at Sverige endrer kvotekurven fra baktung til lineær fra 2022, som er tidspunktet norske prosjekter ikke lenger kan få sertifikater, samt at Sverige får fremskynde noe av kvotene til 2018 og 2019.

Dermed blir det høyere etterspørsel etter sertifikater i årene før 2020, enn slik det lå an til før avtalen ble inngått.

– Når man vet at mesteparten av Fosen (1.000 MW) ikke kommer inn før i 2020, og hvis det så blir et kaldt og tørt værscenario med lite produksjon og høy etterspørsel, så kan det bli knapphet på sertifikater i 2020, sier Jernæs.

Han er forsiktig med å komme med et prisanslag, men sier at en slik situasjon kan gi høye elsertpriser.

– Det kan i teorien fremme suboptimale investeringsbeslutninger for å hindre at balansen blir for stram, sier Jernæs, som legger til at endringen av kvotekurven kan gi en økning i investeringene frem mot 2020.

Tillater norsk kannibalisering
Sverige vil ifølge avtalen tillate at utbygginger i Norge spiser av det nye svenske målet på 18 TWh. Hvis utbyggingen i Norge kommer over 13,2 TWh vil ekstrautbyggingen imidlertid tilskrives svenske forpliktelser i EUs fornybardirektiv.

Sjansen for at Norge bygger ut mer enn 13,2 TWh i perioden 2012-2021 er uansett liten, tror Jernæs. Nena har tidligere anslått at utbyggingen i Norge ville komme på under 12 TWh.