(Montel) Nena-analytiker Joachim Jernæs tror ikke dagens forslag fra Energimyndigheten i Sverige vil gi store prisutslag i elsertmarkedet.
– Forslagene fra Energimyndigheten har ikke noen stor påvirkning på våre prisforventninger, skriver Jernæs i en epost til Montel.
Energimyndigheten la i dag frem en rapport om en svensk forlengelse av elsertmarkedet til 2030 med et nytt mål på ytterligere 18 TWh, inkludert forslag til en ny kvotekurve.
Jernæs mener at forslagene legger forholdene bedre til rette for at mer kostnadsoptimale prosjekter frem til 2030 skal bygges.
– Å redusere kvotekurvene frem til 2026 versus å forutsette lineær utbygging, er alt annet likt svakt negativt for prisingen av elsertifikater over tid, da man ikke tvinger investeringene frem gjennom kvotekurven like kjapt som tidligere, skriver Jernæs.
Han mener at forslaget til kvotekurveendringer virker fornuftige og peker på at utvidelsen av elsertmarkedet kun er en mekanisme for å nå ytterligere 18 TWh i 2030 mest mulig kostnadseffektivt.
– Et sertifikatoverskudd er i seg selv ikke noe problem, derimot er en knapphetssituasjon et problem da markedet må premiere investeringer ved at sertifikatprisen stiger for å unngå en knapphet, skriver Jernæs.
Han mener at Energimyndigheten kanskje holder litt mye igjen på kvotene frem til 2026, noe som gjør at den svært markante økningen på 12 TWh de siste fire årene til 2030 ser vel stor ut.
– Energimyndigheten understreker også at de ønsker å la markedskreftene virke, også for perioden 2020 til 2030. Med fjerning av mikroanlegg som får subsidier på toppen av elsert, skjerpede krav for re-powering, og et ønske om å skaffe seg større kontroll over kvoteoverskuddet i perioden 2020 til 2030, kan man lett argumentere for at dette reduserer prisrisikoen i markedet. Alt annet likt vil dette også bidra til å redusere risikoen for et kappløp om å bygge ut mest mulig i Norge før fristen går ut, skriver Jernæs.